fredag 30. oktober 2009

Noen tanker i en travel hverdag...

Litt har skjedd hos oss, siden forrige innlegg....
I sommer kunne jeg takknemlig se tilbake på ett meget begivenhetsrikt år, der lille Ingrid ble født. Å ta del i utviklingen til ett lite barn, er helt utrolig. Barn utvikler seg hele tiden, det er som en liten oppdagelsesreise der en lærer noe nytt, og får små, nye "lykkestunder" hver dag.
Øyvind fikk oppfylt sin drøm om å gå ett år på bibelskople, og jeg ble ferdig med videreutdanning i psykiatri, noe jeg har drømt om siden 2000.
Gjennom det å være psykiatrisk sykepleier, føler jeg at Gud kan bruke meg til å medvirke til å bedre hverdagen til vanskeligstillte i samfunnet. Mennesker som mange andre avskjærer og ser ned på. Jeg synes det er så utrolig spennende, frustrerende og utfordrende å jobbe med psykiatri.
* Spennende - Fordi ingen arbeidsdager er like når en arbeider med psykiatriske pasienter.
* Utfordrende- Fordi andre mennesker ofte har så liten kunnskap og innsikt innenfor psykiatri,
og jeg må kjempe for pasientenes rett for å bli møtt på en verdig måte med respekt og
forståelse for sin adferd.
* Frustrerende- Fordi pasientene med psykiske lidelser ikke blir tatt på alvor i sin vanskelige
hverdag..
Forrige innlegg var fra vår ferie i Tromsø i sommer, etter dette deltok vi også på Generalforsamlingen i Bergen. Herlig med åndelig påfyll, og ikke minst å treffe gode, gamle venner....
I juli begynnte jeg igjen i full jobb, og siden det har hverdagen vår blitt enda travlere..
Ingrid er ikke så liten lenger, og er både høyt og lavt. Hun prater som en foss og hennes ordforråd på både norsk og engelsk er helt utrolig, hun kan flere hundre ord nå, uten å overdrive!! Hun har også den siste tiden begynt å prate i hele setninger, hun er så flink. Jeg liker at det er liv rundt meg, og hun er fortsatt mamma sin gode hjelper, i større grad enn tidligere. Det er artig å se hvor fort hun lærer hvordan ting skal gjøres, og blir sint om hun ikke får bidra med husarbeid. Siden forrige innlegg har hun også lært seg å gå, hoppe og løpe. Hun elsker å gå lange turer og foreldrene er sliten lenge før henne. Ikke minst har hun fått sansen for den store lekeplassen rett utenfor huset. Ved å få tilbringe masse tid med Ingrid føler jeg at jeg får ta del i ett av Guds mange under. Barn er VIRKELIG en gave i fra Gud.